Fokus på gemytt, helse og velfungerende familiehunder

Kennel ShoSpot består i dag av to familier som sammen driver hjemmeoppdrett på to adresser, en på Askøy like utenfor Bergen og en i Meland kommune like nord for Bergen.

Shona er prikkegal – noe som smittet over på familien. Ikke like lett alltid for Ned, hennes indiske mann gjennom 30 år som pr definisjon ikke er interessert i hunder!

Ned kan likevel ikke nekte for at toppen av lykke er når valpene ved 3 ukersalderen flyttes inn i stuen og han kan slippe dem løs. Da skal det mye til å få ham vekk fra valpene! Han er Shonas høyre hånd i driften og har en meget god teft for å velge ut de riktige hundene til kennelen.

At vi er en hjemmekennel kan barna våre skrive under på. Allan Christopher (33 år) er vår førstefødte, og oppvokst med prikker på alle kanter. Han har bidratt mye til utviklingen av kennelen – også når han stiftet familie. Det er en selvfølge at hans egne barn får et naturlig forhold hundene, og enhver dalmatinervalp får bli kjent med barna hans – det er en naturlig del av sosialiseringen vi gjør med valpene i vårt oppdrett.

Rachel (28) er vår førstefødte datter og tidlig var hun selverklært designer og arkitektspire. I voksen alder er hun fremdeles like flink å hjelpe til. Hennes eneste hjertesukk er at hun synes det er merkelig at det kun er hennes ting som blir spist på av valpene – og det er faktisk helt sant, til og med med våre to siste kull, B-kullet og C-kullet.

Nicole (25) er vår yngste datter, og den mest snusfornuftige i familien. Hun har glimt i øyet og ambisjoner i livet generelt, noe hun tar med seg inn i diskusjonene om kennelen. Vi er så heldige at hun også har hatt interessen for å være med oss på utstillinger landet rundt.

Alver

Eva og Helge

Eva inn som partner i Shospot

I 2014 kjøpte Eva og Helge Brakstad sin dalmatiner hos oss i Kennel ShoSpot. Lite ante vi da om det fantastiske samarbeidet som skulle følge og som resulterte i at Eva gikk inn som partner i vår kennel like før jul i 2016.

Hvorfor dalmatiner

Eva var aldri i tvil da hun skulle kjøpe sin egen hund for første gang i 2003 – det skulle være en dalmatiner. Hunden Eva hadde ønsket seg hele livet!

Dalmatineren elsker mennesker er sosial, leken, selvstendig, glad, nysgjerring, oppfinnsom, utholdende, lettlært, kjærlig og hengiven.

Eva ønsket seg en hund hun kunne ta med seg over alt, på reiser, til fjells, i besøk hos venner og familie, konkurranser- men fremfor alt, et familiemedlem. Dalmatineren elsker familien sin. Den er aller mest lykkelig når den får være der familien er, og være med på det vi gjør både ute og inne. Eva var mer en lykkelig da hun fikk sin første dalmatiner, Zorro som hun kalte han til daglig: Lovindas Dark Desoto. Han lærte Eva mye- og er dypt savnet.

Da Eva skulle velge sin dalmatiner nr 2, søkte hun en kennel som hadde hovedfokus på to ting: Gemytt og helse. Årsaken var at hun ønsket seg en velfungerende hund i hverdagen – og drømmen om rosetter i utstillingsringen.

En sommerdag i 2014 kom Eva på besøk til Shona og Ned, kun for å se på de nydelige valpene i A-kullet, og for å høre mer om kenneldriften. Shona kjente Eva fra utstillinger, treninger og som kunnskalpsrik dame med et stort hjerte for rasen. I tillegg kjente Eva både Shona og Ned fra arbeidslivet i hotell- og restaurant samt kongress- og eventbransjen.

Lite ante Eva da at denne nydelige brune hannen nesten ikke ville vike fra Eva sin side. Han var stor og velfødd, bestemt og veldig kontaktsøkende, han ville være nær Eva. Naboer kom og gikk, både tobeinte og firbeinte, barn og barnebarn var innom. På nabotomten var det byggearbeid. Eva tenkte i sitt stille sinn, at dette måtte bli stressende for valpene. Men nei, de var rolige og avslappet. Valpene lekte i det ene øyeblikket, og sovnet i det neste. Bare Pepper kom og satte seg ned ved Eva hver gang han hadde lekt og spist. Så kan man lure på om det var Eva som valgte Pepper eller om Pepper valgte Eva.

Pepper er alt Eva ønsker seg i en dalmatiner, og han er beviset på hvor vennlig og kjærlig denne rasen er.

Eva og hennes mann ble fosterforeldre det året Pepper ble ett år. De var selvsagt spent på hvordan han ville reagere på å få to aktive skolebarn inn i famiien. Pepper har elsket barna fra første dag, og det er gjensidig. Han passer på dem alle sammen. Er de på tur, så gjeter Pepper dem slik at de går samlet. De leker gjemsel, og han kan lete etter oss ved f.eks «Finn Eva». Deres barns venner kommer ofte på besøk på gården. Pepper har vært med i sauefjøs, han har vært med på rideturer, han reiser med buss, bader i sjø og elver og løper med med på sykkelturer.

Pepper ble hele familiens kjærlige øyensten.